Fredriksborgs historie
Fredriksborg er en eiendom med en broket historie. Det var i den innerste delen av Langviksbukten hvor de første beboere på Bygdøy slo seg ned. Den gang kalte man øya for Bygdø—som betyr den bebodde ø. Langvik er et typisk navn fra jernalderen, slik også Hengsengen er. De første som slo seg ned her var fiskerfamilier og etter hvert – tidlig på 1800 tallet – ble dette et fristed for litt løssluppen virksomhet. Per Chr. Asbjørnsen (vår eventyrbokforfatter) skrev i 1843 en erindringsfortelling om en aften i Langvik og på Fredriksborg. Mesteparten av denne artikkel er gjengitt i den første jubileumsboken til Bygdø Vel fra 1927.
Livlig utested
Det gamle Fredriksborg går langt tilbake i historien, men det var først rundt 1830 at stedet oppstod som et forlystelsessted med en viss stil. De første årene med et nokså tvilsomt rykte. Her var det piker, vin og sang. Henrik Groth (forleggeren) påstår i sin beretning om Bygdøy at det angivelig var bordellvirksomhet på Fredriksborg i gamle dager. Trolig var det Langvik-Hansen, som også eide restauranten ”Løven” i Møllergaten som stod bak driften av det hele. Men dette må ha vært i tiden før man fikk fast fergeforbindelse med byen. Fredriksborg er også omtalt i Christian Kroghs “Kampen for tilværelsen”. Albertine – som da var en del av Kristiaias “lette garde” dro ut hit sammen med kolleger for å skaffe kunder.
Fredriksborg ble bygget i 1850 og ble straks et meget populært utfartssted. Her var det revyscene og dans og to scener med folkelig underholdning hele sommeren.
Noen av de første arbeidermøter som Marcus Thrane holdt var på Fredriksborg i 1850. Thrane var barnebarn til Paul Thrane som i sin tid eide Rodeløkken før den ble solgt til kong Karl Johan i 1819.
I 1852 ble den første ballongferd i Norge foretatt fra Fredriksborg. Den er beskrevet i Oslo Filatelitsklubbs blad fra 2016
I 1864 ble fast fergeforbindelse med dampbåten Louise mellom Pipervigen og Fredriksborg brygge og det gjorde ikke stedet mindre attraktivt å reise ut til.
I 1880 overtok den svenske skuespiller og direktør Knut Tivander stedet og ga det navnet Fredriksborg Tivoli, og nå ble det et populært utfartssted for Christiania borgere. Her var det restaurant, karusell, skytebane og flere severdigheter som ikke gjorde skam på tivoli navnet. Tivander holdt ikke på i mange år. Allerede i 1888 er det Kristiania Bryggeris Interessentskap som står som eier.
Sommerrevyene på Fredriksborg Tivoli var populære. Stedet hadde, som tidligere nevnt, to scener og det var både ballett, høytlesing og sang på programmet. Sommeren 1897 etablerte man Fredriksborg Sommertheater og viste revyen ”Fra Vika til Ekebergtoppen”. Den handlet om Kal Olsen fra Vika – en figur som ble skapt av redaktør og kapellmester Theodor Løvstad (han i Bekkebukten) og gikk som fast innslag i Vikingen (vittighetsblad) der Løvstad var redaktør.
FREDRIKSBORG BRENNER
Sommeren 1897 oppstår det en dramatisk brann i den østre delen av Fredriksborg. Det skjedde under forestillingen om Kal Olsen og huset var stappfullt. Heldigvis gikk det greit og ingen personer kom til skade.
Den siste som drev Fredriksborg som forlystelsessted var dir. Karl A. Pedersen.
I 1916 ble Christiania Film Co. AS etablert av Petter Lykke-Seest og han etablerte et filmstudio på Fredriksborg. Den første filmen som ble laget der het «Unge hjerter» og den hadde premiere i 1917.
Løkkeeierne på Bygdøy var ikke spesielt begeistret for stedet. Særlig søndag middagstid og utover natten var det stor trafikk der. Det ble spilt «Hompamusikk» i ett kjør fra dansesalen. Spetakkelet fra frilufts forlystelser, særlig da fra maskinen for «styrkeprøve», hvor sterke karer ustanselig slo den svære klubben i bånn for å drive flymerket til topps.
Hoing og skrål fra mer eller mindre berusede gjester drev omkring på veiene rundt Fredriksborg.
Naboer besluttet å kjøpe stedet for så å rive det. Noe som ble gjort.
VILLA FREDRIKSBORG
I 1917 kjøpte skipsreder Laurits Kloster eiendom og rev det som var igjen av bygninger. Kloster hadde dette året gjort en «kule» i shipping markedet og bestemte seg for å flytte fra Stavanger til Christiania. Kloster engasjerte arkitektfirmaet Berner & Berner, og Carl Berner (sønn av tidligere Stortingspresident Carl Berner) fikk i oppdrag å tegne huset, som fikk navnet Villa Fredriksborg, og bygget stod ferdig i 1920. Huset var både bolig for Klosterfamilien og kontor for rederiet.
Ekteparet Kloster var sterkt samfunnsengasjerte mennesker som var veldig interessert i kirken og menigheten på Bygdøy. Under krigen, i 1942, ble Bygdø Kirkeforening stiftet i Villa Fredriksborg, og denne forening virket som menighetsråd for Bygdøy frem til 1956. Sogneprest i Ullern og senere biskop i Oslo Johannes Smith var en nær venn av Klosterfamilien og det var gjennom dette vennskapet at fru Ellen Kloster (som hadde Villa Fredriksborg som særeie) i et gavebrev fra 1947 ga hele eiendommen til Bygdøy menighet. Kloster ble boende på Fredriksborg til sin død i 1952.
Huset egnet seg godt som menighetshus for Bygdøy og ble tatt aktivt i bruk fra første stund. I 1956 ble Norsk Kirkeakademi etablert på Fredriksborg. 170 personer møtte frem til dette arrangementet.
mai 1958 gikk Bygdø Kapell tapt i brann. Ganske raskt ble det etablert regulære gudstjenester på Fredriksborg. Den praktfulle spisestuen ble nytt kirkerom og fungerte som kirke for menigheten på Bygdøy frem til nytt kirkebygg stod ferdig i 1968.
I dag
I dag fungerer Fredriksborg som menighetshus med en rekke aktiviteter for barn og voksne. Hver siste søndag i måneden arrangeres det aftengudstjeneste og Onsdagsklubb en har sine møter her. I kjelleren drives det en familiebarnehage og annen etasje er utleid til hybler.
Fredriksborg er også er veldig populært selskapslokale for bryllup, merkedager, minnestunder og andre aktiviteter der man har behov for et hyggelig møtelokale.
Eiendommen Fredriksborg har en bygningsmasse som krever et aktivt vedlikehold. Driftskostnadene er høye og visse grep har måttet gjøres for å sikre tilskudd til driften. Nedre del av den tidligere praktfulle hagen er utbygget, noe som gir grei avkastning. Likeledes ble det i det gamle posthuset innredet en café som leies ut. Den tidligere sjåførbolig og garasje fungerer i dag som prestebolig.
Stiftelser som Sap Sapiente og Bergesenstiftelsen har bidratt med midler til vedlikehold og modernisering.
For Bygdøys befolkning har gaven fra familien Kloster vært uvurderlig. Det å ha et slikt bygg til disposisjon for en menighet er helt uvurderlig.
En stor takk til familien Kloster.